Rettigheter ved samlivsbrudd

Rettigheter ved samlivsbrudd

Etter husstandsfellesskapsloven § 3 kan en samboer ved samlivsbrudd ”når sterke grunner taler for det”, få rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene som er brukt som felles bolig, eller få rett til å tre inn i husleiekontrakt eller opsjon på leiekontrakt til felles bolig, eller få rette til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som retten til felles bolig er knyttet til.

Bestemmelsen gjelder ikke for eiendom som kan overtas på odel og for eiendom som er gitt som arv eller gave. I en kjennelse i Rt. 1999 s. 849 som gjaldt rettslig interesse, ble det sagt følgende om bestemmelsen:

”Etter denne bestemmelse kan en deltaker i et husstandsfellesskap i tilfeller hvor husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død, få bruksrett til bolig når "særlige grunner taler for det". Hvorvidt en deltaker i et husstandsfellesskap skal tilkjennes bruksrett etter denne bestemmelse, beror på en konkret vurdering”.

Som nevnt vil utlegg av eiendommen ved overtakelse av felles bolig eller andel til felles bolig måtte skje til skiftetakst, jf. skifteloven § 125. Husstandsfellesskapsloven § 3 har slikt innhold:

”§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem: 1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,

2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,

3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og

4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.

Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende”.

Det sentrale for å få rettigheter, ved siden av kravet om 2 års sambotid eller felles barn etter § 1, er at det foreligger ”sterke grunner”. Sterke grunner er et strengt krav, som bygger på en helhetlig vurdering av blant annet den økonomiske stillingen mellom partene, felles barn, innrettelse under samboerskap og mulighetene for partene til å klare seg selv uten boligen mv.

Retten må her avveie partenes interesser mot hverandre, og avgjøre om det med klar overvekt er rimelig at den ene samboer skal fortrenge den andres rettigheter til felles bolig basert på en konkret skjønnsmessig vurdering av partenes jevnbyrdighet, behov, familiesituasjon i forhold til barn mv. og økonomiske stilling. En nærmere gjennomgang av vurderingskriteriene ”sterke grunner” er gitt i forarbeidene til husstandsfellesskapsloven Ot.prp.nr.52 (1990-1991) side 23 og 24:

”Første ledd fastslår som et grunnleggende vilkår for at et husstandsmedlem skal få rettigheter etter paragrafens første ledd, at « sterke grunner taler for det ». Det er det samme krav som ekteskapsloven §55 a stiller opp for ektefeller med særeie. Kravet foreslås opprettholdt i utkastet til ny ekteskapslov §74.

Vurderingen av om det foreligger « sterke grunner », vil på samme måte som når det gjelder « særlige grunner » i §2, måtte foretas ut fra en avveining av de ulike husstandsmedlemmers interesser og behov. En del av de momenter som er angitt i merknadene til §2, vil også få betydning i relasjon til overtakelsesspørsmålet ved brudd. Bl.a. vil omsorg for eventuelle barn være et argument som sterkt kan tale for å tilkjenne rett til å overta boligen eller innbo. Videre skal man legge vekt på eventuelle avtaler som måtte være inngått mellom partene, jf §4. Situasjonen vil gjerne være en noe annen enn ved oppløsning som følge av død, idet man ved brudd ofte vil stå overfor mer jevnbyrdige parter der behovene for å få overta boligen og innbo kan være tilnærmelsesvis like sterke.

At man i disse tilfellene generelt bør være noe mer tilbakeholden med å tilkjenne et husstandsmedlem rettigheter på bekostning av interessene til et annet medlem, gjenspeiles i kravet om « sterke grunner ». Det bør derfor som en veiledende norm være en klar overvekt av hensyn som taler for å tilkjenne et husstandsmedlem rett til å overta en bolig som eies av et annet husstandsmedlem. Departementet vil likevel understreke at man må være varsom med å stille for strenge krav, f.eks. når hensynet til et husstandsmedlem med barn kommer inn. Kravet om « sterke grunner » vil føre til at et medlem av et bokollektiv sjelden vil vinne fram med krav om rettigheter til boligen etter §3. Nr 2 gjelder retten til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som retten til felles bolig er knyttet til”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)