Barnefordeling ved samlivsbrudd

Barnefordeling ved samlivsbrudd

I alle barnefordelingssaker vil samtlige avgjørelser om samværsrett, daglig omsorg, foreldreansvar mv. rette seg etter hva som er "til beste for barnet". Det er således ikke av betydning hva som er til beste for mor eller far, men hvilken avgjørelse barnet eller barna vil være best tjent med.

Du kan finne masse nyttig informasjon om de aktuelle prinsippene og reglene i barneretten på vår nettside:

http://www.barnefordelingssaker.no/

Vi skal imidlertid også gi en kort oppsummering her:

En vurdering av hva som er "til beste for barnet" er vanskelig og sammensatt. Momenter som spiller inn i vurderingen kan eksempelvis være: barnas forhold til foreldrene, barnas kontakt med søsken, barnas kontakt med annen familie, barnas tilknytning til nærmiljø og venner mv., konfliktnivå og samarbeid mellom foreldrene, barnas alder, foreldrenes kapasitet og omsorgsevne, far eller mors nye familie, geografisk avstand mellom foreldrene, om det er hensiktsmessig å endre på dagens situasjon (status quo-prinsipp) mv.

Hva barna selv mener, tillegges større og større vekt jo eldre barna blir. Når barnet er fylt 7 år, har det rett til å si sin mening om avgjørelser av stor betydning for barnet, blant annet i spørsmål om hvor barnet skal bo fast. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Retten og sakkyndig vil likevel ofte søke å la være å involvere barna i voksenkonflikten, og i praksis vil man være tilbakeholdne med å trekke inn barn under 12 år i for stor grad. Det vil normalt være opp til sakkyndig å finne ut av hva barnet/barna selv mener i saken.

Ofte vil høyt konfliktnivå kunne gå utover den som ikke har den daglige omsorg, og den som ønsker mer samvær betaler da kanskje en pris på kort sikt ved at retten finner at mindre samvær vil redusere konflikten. Det er således viktig å kunne være konstruktiv og forsonende i en barnefordelingsprosess, da et best mulig samarbeid mellom foreldrene alltid vil være "til beste for barnet".

En barnefordelingssak bør derfor ideelt sett ikke gå ut på å vise at den andre part er en dårlig forelder, men heller vise hvorfor barnet vil ha godt av å ha samvær eller bo fast hos deg. Det kan likevel være et poeng å vise hva du kan tilføre i forhold til omsorg eller samvær i forhold til den andre forelder, men du bør ha i mente at det kan slå negativt ut å bedrive ren sverting av den annen part. Fokuset vil nemlig alltid være barnets beste til enhver tid.

Dersom man har barn under 16 år sammen, må dere for å kunne ta ut søksmål legge frem en meklingsattest. Meklingsattest får dere ved å møte til mekling ved et godkjent meklingskontor. Fylkesmannen er ansvarlig for meklingsordningen der du bor, og vil ha utstedt meklingsbevilling til fagpersoner tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor, prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn eller fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans mv.

Mekleren er pliktig til å skrive ut meklingsattest etter bare en time med mekling, men kan oppfordre partene til å mekle videre fra 3 til 6 timer, dersom det er hensiktsmessig. Plikt til mekling følger av både ekteskapsloven og barneloven.

Foreldrene kan når som helst lage en privat avtale om hvem som skal ha omsorgen, om delt foreldreansvar og om samvær. En slik privat avtale vil som utgangspunkt ikke kunne håndheves ved tvang hos Namsmannen, slik en dom kan. Sånt sett forutsetter en privat avtale uten tvangskraft samarbeid mellom foreldrene i forhold til avtalens gjennomføring.

En privat avtale om foreldreansvar, bosted og samvær kan likevel gis tvangskraft uten å ta ut søksmål, ved å sende den skriftlige avtale inn til Fylkesmannen som stadfester den som et vedtak. Imidlertid forutsetter også stadfesting av en slik privat avtale meklingsattest.

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, eller du har en avtale som ikke overholdes, kan du gå til sak. Dersom dere allerede har et tidligere rettsforlik eller dom i saken, kan du normalt kun gå til sak når det er særlige grunner på grunn av endrede forhold (såkalt endringssak). Dette forutsetter vanligvis at det er gått noe tid siden siste avgjørelse/forlik, slik at det kan ha skjedd forandringer i omsorgssituasjonen din eller hos den annen forelder, som tilsier at gjeldende ordning bør endres. Retten kan avgjøre saken uten hovedforhandling, dersom det ikke foreligger særlige grunner som tilsier endring.

Barnefordelingssaker er prioriterte saker ved domstolene, og sakene blir således normalt berammet hurtig. Retten skal som hovedregel innkalle partane til ett eller flere saksforberedende møter for å klarlegge tvistepunktene mellom dem og drøfte den videre saksbehandlingen med tanke på få til en løsning mellom partane.

Dommeren vil på ethvert trinn i saken forsøke å se om det er mulig å oppnå forlik mellom partene, ettersom partene da vil kunne bli enige om et resultat som er bedre tilpasset barnas og foreldrenes hverdag, siden de er nærmest til å ha oversikt over behovet for særordninger i forhold til arbeidstid, ferie, skolegang osv. Ved spørsmål om samvær vil man ofte få i stand en foreløpig avtale for å få samværet i gang. Hvis man ikke blir enige om en midlertidig ordning i rettsmøtet, har begge parter rett til å be om midlertidig avgjørelse av de spørsmål saken reiser som vanligvis skal gjelde frem til neste rettsmøte eller hovedforhanling.

Retten vil i de fleste saker oppnevne en sakkyndig til å vurdere saken, og den sakkyndige vil da vanligvis møte i de saksforberedende møter, og ved hovedforhandling dersom partene ikke blir enige underveis. En rettsoppnevnt sakkyndig i barnesaker er gjerne psykolog eller psykiater, og staten dekker kostnadene med den sakkyndige. Dersom en sak er tilstrekkelig opplyst, typisk der saken har vært oppe flere ganger og det foreligger sakkyndige vurderinger fra ikke for lang tid tilbake, kan retten la være å oppnevne sakkyndig. En beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig kan påkjæres.

Den sakkyndige vil lage en rapport, som partene kan kommentere. Utfra dette vil retten i samarbeid med sakkyndig komme til en avgjørelse som er "til barnets beste". I praksis vil rettens vurderinger i en eventuell dom følge den sakkyndiges i svært stor grad. Det hører til sjeldenhetene at rettens vurderinger og resultat i svært stor/markant grad avviker fra den sakkyndiges. Den sakkyndige vil likevel være til stede under hovedforhandling og ta hensyn til det som kommer frem av bevis og argumentasjon der.

I barnefordelingssaker blandes ofte begrepene foreldreansvar og daglig omsorg. Daglig omsorg har den som barnet/barna bor fast hos, slik at den andre forelder da normalt vil ha samværsrett. En sak om daglig omsorg/hvor barna skal bo fast vil således gå ut på å få de samme rettigheter etter barneloven. Foreldreansvar er en plikt til å ta del i oppdragelsen, og dermed ha rett til å ta del i viktige personlige beslutninger omkring hvor barnet skal gå på skole, aktiviteter mv.

Med foreldreansvar har du derfor rett til å få vite hvordan det går med barnet på skolen, barnehagen, idrettsklubben mv., og du har rett til å ta barnet på mindre utenlandsturer i samværet, dersom det ikke er nedlagt forbud. Det er likevel den som har omsorgen som har siste ord i forhold til spørsmål om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelse om dagliglivet.

Har du ikke foreldreansvaret, har du likevel rett til å få vite viktige ting om barnet fra den andre forelder. Den forelder som ikke har foreldreansvaret har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, dersom det ikke er ilagt taushetsplikt overfor forelderen og opplysningene vil være til skade for barnet.

Ved gjennomføring av samvær er utgangspunktet at reisekostnadene skal deles forholdsmessig utfra foreldrenes inntekter, dersom det er lengre reisevei mellom stedene hvor foreldrene bor. Retten kan fastsette en annen fordeling, dersom særlige grunner taler for det En sak om reisekostnader kan reises for domstolene, eller for Fylkesmannen dersom barnet er over 15 år.

Dersom du har rett til samvær i henhold til dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft fra Fylkesmannen, og den andre forelder ikke gjennomfører samværet, kan du begjære tvangsmulkt hos Namsmannen. Tvangsmulkt vil si at den forelder som holder barnet borte fra samvær må betale en bot/mulkt for hver dag som barnet holdes borte fra samværet. Det må normalt foreligge umulighet til å gjennomføre samværet, dersom det skal kunne nektes i henhold til til dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft fra Fylkesmannen.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)