Samlivsbrudd ved ekteskap

Samlivsbrudd ved ekteskap

Ekteskap utløser flere rettsvirkninger som blant annet økonomisk opplysningsplikt og underholdsplikt. Ved et samlivsbrudd vil imidlertid ekteskapet også gi økonomiske rettsvirkninger som for eksempel likedeling av formue, med mindre man har særeie eller kan skjevdele midler mv. Man kan også bli sameier i eiendeler på grunn av arbeid i hjemmet mv.

Det er ikke alltid gitt hva resultatet vil bli, selv når du har en ektepakt eller kan dokumentere hvor alle verdier kommer fra. Selv når den ene part har helt eller delvis særeie ved ektepakt, vil den ektefelle som sitter igjen med svært lite kunne ha krav på vederlag. Den godt bemidlede ektefelle kan også få redusert retten til å skjevdele midler fra før ekteskapet, arv eller gave, dersom det vil være åpenbart urimelig for en ektefelle som sitter igjen med lite rent økonomisk etter ekteskapet.

Noe forenklet kan man si at ekteskapsloven oppstiller visse unntaksregler som i særlige tilfeller gir kompensasjon til den ektefelle som på urimelig måte blir sittende igjen med svært lite etter lengre ekteskap.

Dersom dere blir enige om verdifastsettelse og fordeling, kan dere lage en privat skifteavtale som blir bindende for skifteoppgjøret mellom partene. Blir dere enige om en privat skifteavtale må den gjennomføres innen tre år for at avtalen ikke skal miste sin virkning. Det er da viktig at du i avtalen får slått fast skriftlig at skifteoppgjøret er endelig foretatt. Begge parter vil normalt tjene på et privat skifte.

Hvis dere ikke klarer å enes om verdier og fordeling privat, kan dere gå veien om offentlig skifte for domstolene eller eventuelt søksmål. Den som begjærer offentlig skifte må stille sikkerhet for skiftebehandlingen, men summen deles på begge ved sluttføringen. Man kan for øvrig ikke gifte seg på nytt før man har skiftet ferdig privat eller har åpnet offentlig skifte.

Som en kjensgjerning vil det ved delingen normalt oppstå en del uenighet om hvem som skal få beholde de enkelte gjenstander eller den felles bolig, og hvor mye i rene verdier den enkelte ektefelle skal sitte igjen med etter at gjelden er trukket fra. Ved vurderingen av hvilke verdier som finnes, oppstår det i praksis ofte uenighet omkring verdsettelsen/takseringen av det som skal deles.

Har du ikke ved ektepakt avtalt at verdier skal holdes utenfor deling, så har du det man kaller felleseie. Felleseie betyr ikke at ektefellene eier eiendelene sammen, men kun at verdiene av eiendelene ikke skal holdes utenfor delingen ved et skifte. Under ekteskapet kan gjenstander som er felleseie tilhøre den enkelte ektefelles rådighetsdel fullt ut som såkalt eneeie, men gjenstandene kan også være i sameie dersom disse er anskaffet i fellesskap.

Ved verdier som er felleseie trekker du normalt fra gjelden fullt ut, slik at nettoverdien deles 50/50. Det er viktig å skille mellom selve verdiene (aktiva minus passiva), og utleggelsen av gjenstandene (retten til å få overta gjenstandene).

Det er likevel flere spesialregler som kan gjøre unntak fra lovens hovedregel om felleseie (at verdiene som utgangspunkt skal deles likt 50/50).

Du kan på forhånd ha avtalt såkalt særeie ved ektepakt for hele eller deler av din formue. Dersom man har avtalt at hele eller deler av egen formue skal holdes utenfor delingen, har man avtalt det som heter særeie. Særeie kan fastsettes for en bestemt pengesum eller for gjenstander/eiendeler som hus, hytte, bil, egen bedrift mv.

Et slikt unntak fra hovedregelen om likedeling vil kun være gyldig ved såkalt ektepakt. Det er formkrav knyttet til opprettelsen av ektepakt; blant annet må to vitner være til stede samtidig med begge parter og skriftlig bekrefte at partene har disponert som i avtalen og underskrevet. En gyldig ektepakt vil automatisk bli bindende innad mellom partene. Men skal ektepakten også få virkning utad overfor kreditorer og andre, så må den tinglyses.

Samtidig vil den som har særeie ikke kunne kreve fradrag for gjeld som særeiet er beheftet med. Dersom man har delvis særeie og delvis felleseie, trekker man fra en forholdsmessig del beregnet utfra hvor stor del som er felleseie og hvor stor del som er særeie. Man kan likevel trekke fra særeiegjeld i den grad særeiet har negativ verdi.

Dersom felleseiemidler er brukt til å anskaffe eller øke verdien av særeiet, eller din innsats har medvirket til å anskaffe eller øke verdien av den annens særeie, så kan du ha krav på såkalt vederlagskrav.

Verdier i behold innenfor felleseiet som stammer fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave, kan kreves holdt utenfor delingen - dette kalles skjevdeling. Vilkåret er likevel at verdiene kan sies å være i behold og klart kan føres tilbake til fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave. Skjevdeling må kreves, og dommeren foretar ikke skjevdeling om ikke du fremmer krav om det. Ved skjevdeling får man på samme måte som med særeie kun fradrag for den forholdsmessige del som ikke holdes utenfor delingen. Det er ikke nødvendig å avtale skjevdeling ved ektepakt (man vil da kalle det særeie), men man kan i ektepakt avtale at man heller ikke skal kunne skjevdele.

Dersom skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten nekte en part å skjevdele midler som fortsatt er i behold fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave. Typisk ved lengre ekteskap, hvor den ene ektefelle går ut av ekteskapet med en betydelig svakere økonomi enn den andre. Dette er en skjønnsmessig vurdering der man gjerne også ser på skifeoppgjøret og resultatet for den enkelte ektefelle under ett.

Dessuten kan du normalt også kreve visse personlige gjenstander holdt utenfor delingen, uansett hvem som har stått for innkjøpet, såfremt det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. Eksempelvis gjenstander som utelukkende tjener til ditt personlige bruk, familiebilder og familiepapirer, rettigheter i trygde- og pensjonsordninger, den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring, samt eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna.

Det vil også i mange saker kunne reises spørsmål om det er etablert sameie gjennom den ene ektefelles innsats i hjemmet gjennom husarbeid, barnepass, bygging og oppgradering av felles bolig mv. Spørsmålet vil da være om den ene ektefelles innsats har muliggjort anskaffelsen eller en verdiøkning av de gjenstander som holdes utenfor delingen som særeie, skjevdelingsmidler eller som personlige gjenstander. Det er dermed ikke alltid gitt at den som har særeie eller andre midler som kan holdes utenfor deling, anses for å eie en gjenstand alene, selv om vedkommende i sin tid sørget for anskaffelsen.

Gjennomgående er det i fordelingen på skiftet snakk om rene verdiregler, slik at om man har unntatt noe fra deling som særeie eller har verdier som kan skjevdeles, så kan man holde beholdte verdier utenfor delingen, selv om man har solgt den opprinnelige tingen eller byttet den i noe annet av verdi. Har man avtalt særeie eller kan skjevdele, vil også avkastning av særeie- og skjevdelingsmidlene kunne holdes utenfor delingen; både kapitalavkastning og verdistigning.

Det som skal deles er de verdier ektefellene hadde ved det såkalte skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste praktiske tilfeller være da enten begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen (evt. stevning med krav om separasjon eller skilsmisse til retten), eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først.

Man fryser da verdiene på skjæringstidspunktet og fordeler da verdiene utfra om midlene er felleseie, særeie, skjevdelingsmidler eller andre midler som kan holdes utenfor delingen, og trekker fra gjeld på dette gitte tidspunkt i den grad midlene ikke holdes utenfor deling. Dersom en felleseiegjenstand selges på skiftet, vil det dermed være nettoverdien på skjæringstidspunktet som deles. Den som eier gjenstanden, vil således alene få utbetalt en eventuell verdistigning eller ta ulempen av et verditap etter skjæringstidspunktet. Eiendeler som ikke skal overtas av en av ektefellene, kan hver av dem kreve solgt.

Dersom gjenstanden ikke skal selges, men overtas alene av den ene ektefelle på skiftet - såkalt utlodning, vil man imidlertid normalt ta et senere utgangspunkt enn skjæringstidspunktet.

Du kan lese mer om ovennevnte regler i detalj på siden her under de enkelte undertemaene.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)